Hvorfor feirer vi Halloween?

Mye tyder på at nåtidens Halloween har historiske røtter i Samhain, en urgammel, keltisk festival. Kelterne var et folk som bodde i store deler av Europa (Irland, Skottland, England, Frankrike og Sør-Tyskland) og den keltiske kulturen oppsto trolig i 2000 f.Kr. Samhain var feiringen av det keltiske nyåret og den siste innhøstingen. Man tente bål og ofret avlinger og dyr for å hedre de døde. Ordet samhain (uttales Sow-in) betyr “summers end” og markerer sommerens slutt og vinterens ankomst. Under feiringen hadde kelterne på seg kostymer av skinn og masker av dyrehoder for å beskytte seg mot onde ånder. Dette var nemlig en hjemsøkt natt hvor sløret til åndeverden var på det aller tynneste, og avdøde sjeler, ånder og andre vesener kunne bevege seg enklere mellom de to verdener. 

Det mer kjente Alfablotet (forfedreblotet) var høyst sannsynlig jernalderens betegnelse for denne høytiden. I førkristen norsk tid finner vi en norrøn tradisjon kalt Vetrnaetr (Vinternatt) som minner om Halloween. Den var en festdag som markerte starten på vinteren og det nye året. I oldtidens Europa var Samhain tiden for den siste “innhøstingen”, slakting. Det var viktig å slakte dyrene og få kjøttet opphengt eller tørket før samhain. Det kjøttet som ikke var i hus ble ansett som uspiselig for mennesker. Det tilhørte de døde og ånder fra den andre siden av sløret som vandrer i vår verden rundt samhain. Noen mente også at alt som lå igjen ute når samhain var over, uansett om det var kjøtt, korn eller grønnsaker, var forbannet. Spiste man av denne maten ble man rammet av sykdom og død. 

Halloween: Fra det okkulte til kristen tradisjon

Samhain ble senere gjort om til en kristen skikk for å bekjempe den hedenske tradisjonen. Misjonærene oppfattet de keltiske mytene og tradisjonene som okkultisme og knyttet dem med mørke krefter og hekseri. Allehelgensdagen ble innført som helligdag i år 610 av Romerkirken og i motsetning til samhain feiringen handler den ikke om spøkelser og ånder som går igjen, det er en minnefest for å hylle helgener og martyrer. Dagen ble fastsatt til 1. november, men ble senere flyttet til første søndag i november. I året 998 ble Alle sjelers dag innført på 2. November, til minne av alle sjeler som døde i troen og fremdeles er i skjærsilden. Etter reformasjonen i Norge ble de to dagene slått sammen slik at allehelgensdag nå er til minne om alle døde i protestantiske land.

Folketro og tradisjoner

Til tross for Kirkens motstand og forsøk på å redusere betydningen av Samhain, har mange av ritualene overlevd fram til vår tid. Allehelgensdag er knyttet til mange gamle folkelige skikker og overtro både i Norge og Europa. Folk trodde at de døde vandret blant de levende natt til allehelgensdag og derfor satte man ut mat til dem. Det var også vanlig å dele ut mat, frukt og nøtter, ofte med håp om at det skulle gi gode avlinger neste sesong. Det er mulig at noe av bakgrunnen for dagens «knask eller knep» ligger her.

Akkurat som med primstaven, en gammel norsk kalender som fulgte årstidenes vekslinger, var det ikke anbefalt å slå hardt med dørene på allehelgensdag, for da kunne en sjel komme i klem. Noen steder var det forbudt å spinne garn på denne dagen. Man skulle også unngå arbeid på denne dagen, da man kunne bli rammet av uhell. 

Jack O’Lantern, et utskåret gresskar med lys inni, er et sikkert tegn på Halloween. Tradisjonen med å hule ut turnips og gresskar til skumle lykter stammer fra Irland og Samhain, men da brukte de kålrot og potet istedenfor gresskar. Lyktene ble brukt til å skremme bort farlige ånder. Halloweenfeiringen kom til USA på midten av 1800-tallet med med irske og skotske innvandrere. I USA var det imidlertid ikke vanlig med kålrot, derfor ble det gresskar. Kvelden før Allehelgensdag, den siste kvelden i oktober, feires «All Hallows’ Eve», folkefesten som har blitt forkortet til Halloween. 

Samhain har også flere likheter med den den gamle, førkristne Julebukktradisjonen i Norge. I begynnelsen hadde man ikke noen fast tidspunkt for dette uten denne fant sted når hver landsby var ferdig med høsting og tresking og dyrene var hentet fra beitet. Først i første halvdel av 1800-tallet begynte festen å bli feiret 1. november. Fordi det falt sammen med allehelgensdag, ble det delvis en fest for de døde. Mange assosierer denne tradisjonen med noe koselig, men julebukken var i utgangspunktet en skremmende skikkelse som symboliserte de døde, gjerne ikledd bukkemaske og dyreskinn. Julebukken er godt kjent i Norge men har under moderne tid blitt til en lek der barna kler seg ut og tigger godteri i romjula, går fra dør til dør og synger julesanger.

Halloween har blitt påvirket av flere ulike kulturer og religioner i verden men felles er at det er en høytid der vi hedrer og hyller de avdøde som ikke er med oss lenger. I mange tradisjoner rundt om i verden blir denne natten feiret som de dødes dag.