Det fredete fiskeværet Sør-Gjæslingans spennende historie

“ Det var spådd fra gamalt av at Øyværet skulle gå under. Uti havet låg det, og havet skulle ta det. Det hadde ikkje hendt hittil. Det kom ikkje til å hende heller.Visst det da ikkje hendte i år. Det var spådd det óg, av einkvan ulykkesvarslaren“.

Slik begynner Olav Duun bokverket “ Menneske og maktene “. Modellen til Øyværet fant han i fiskeværet Sør-Gjæslingan. Eventyrlandet kalte Olav Duun sin barndomsverden, og her ute på Namdalskysten, ut mot storhavet, der hav og himmel nesten går i ett, venter undring og eventyr også på deg!

Kystmuseet i Nord-Trøndelag drifter både rorbuer, selskaps- og møtelokaler samt butikk i Sør-Gjæslingan.

For leie av en enkelt rorbu kan dette bookes online her. Er det en gruppe som ønsker et opphold på Sør-Gjæslingan i tidsrommet medio mai – ultimo august, send oss en forespørsel via dette skjemaet.

 

Like årviss som grågåsa trekker mot nord, siger skreien inn i gyteplassene på Namdalskysten. Og like årviss har fiskere fra Trøndelag og Helgeland søkt ut til de gamle fiskeværene for å høste av den umåtelige rikdommen i havet. Det var skreien som la grunnlaget for fiskeværet Sør-Gjæslingan og en rekke andre fiskevær på Namdalskysten. De fleste har i dag utspilt sin rolle som base for vinterfiske, men ikke riktig alle. I Vandsøyvågen i Vikna videreføres en 1200 år gammel tradisjon på vår del av kysten. Fiskeværet Sør-Gjæslingan har fått nytt liv. Igjen har disse værbitte øyene ut mot storhavet blitt et attraktivt møtested for folk. Som en før høstet av havet, høster fiskeværets gjester i dag inspirasjon og rekreasjon i et unikt og autentisk historisk miljø.

Fiskeværet Sør-Gjæslingan var krongods gjennom hele middelalderen og fram til begynnelsen av 1700 – tallet. Dette bekrefter hvilken betydning fiskeriene hadde for datidens samfunn. Skriftlige kilder forteller at det på 1500-tallet sto små kirker i en rekke av Namdalsværene, deriblant Sør-Gjæslingan. Det var viktig for kirkens menn å sikre sine økonomiske interesser i fiskeriene, og det var ikke bare salige Petter Dass som reiste med sine jekter til Bergen med tørrfisk. Allerede på1500-tallet hører vi at prestene på Nærøya var blant de største fiskehandlerne i distriktet med egne jekter som årlig seilte turer til Bergen. Sør-Gjæslingan kom på private hender i 1728. Første eier var forretningsmann og senere borgermester i Trondheim, Hans Hagerup. Deretter skiftetværet eier 16 ganger. Lengst var Gjæslingan i Brantzæg-familienes eie.