Tema for årets kulturminnedager er den store reisen – 200 års samfunnsutvikling, og museet hadde i samarbeid med Vikna historielag en aktivitetsdag 21.9. på Vågsengtunet for å markere dette.

Fra samlingen etter Paul Woxeng laget vi quiz med fire gjenstander knyttet til temaet reise. Her kommer fasiten;

FERDASKRIN fra Gudbrandsdalen. ferdaskrin

Dekoren med barokkinspirert skurd i rose- og bladranker er typisk for området det kommer fra. Woxeng har fått skrinet fra Julius Stangring, og hans fars første kone var Jøda Knutsdtr. (f. 1826) fra Lesja. Trolig har Jøda hatt med skrinet da hun flyttet fra Lesja til Stangring midt på 1800-tallet.

Ferdaskrinet ble mer og mer vanlig utover på 1700-tallet, og har naturlig sammenheng med at veier i Norge stadig ble mer farbare. På reiser satt man ofte på skrinet. Disse er oftest solid bygget med lås og beslag for å tjene som sikker oppbevaringsplass. Skrinet var ikke større enn at det var enkelt å ta med inn i nattelosjiet, og her oppbevarte man ofte penger, dokumenter, reisedram og diverse småting. Det er mange historier knyttet til ferdaskrinene. Blant annet den 83 år gamle bonden som i 1733 gjemte unna 233 riksdaler i kontanter i skrinet for at ikke stebarna skulle finne dem.

SKRIVEPULT fra Lian i Bindal. Slike små skrin var med på reisen, og inneholdt alt utstyr for å skrive. Dette skrinet har året 1822 påmalt, og forteller oss noe om kommunikasjon også når man var på reise for 200 år siden. Skrinet er laget slik at lokket skrår nedover, og gjorde det enkelt å bruke lokket som skriveunderlag når det var behov for det.

skriveskrin

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SEGLSTIKKE fra Vågsenget. Husmennene på Vågsenget hadde store inntekter knyttet til fiske, og har naturlig nok hatt råseilet i bruk på sin utfart. Selgstikka ble brukt for å feste råseglets tau i ønsket posisjon. Begrepet masterpinne er også brukt lokalt om denne gjenstanden. Skissen fra boka Nordlandsbåten og Åfjordsbåten viser hvordan stikka var festet til tauverket/råseilet. I samme bok fortelles det om ulike uttrykk: «Å sette stikka på fremste/halsen heiter å bæra seglet til stamns», og høvedsmannen kunne si: «Lerreftet p’und stikka».

seglstikka

LYKT av blikk. Vi vet ikke hvor Woxeng har fått denne lykta fra, men disse var ganske vanlige, og ble produsert av de omreisende, romanifolket. Lykta er gir et dekorativt lys når talglyset festes i staken inni. Utførelsen forteller oss at formålet med lykta ikke var å lyse opp, men var rett og slett en varmekilde. lykt

Slike lykter kunne for eksempel være med på reise til kirke på kalde dager. Den ble da brukt under stakken som varmekilde når de satt i den iskalde kirka. En del museer i Norge betegner denne lykta som skjørtevarmer i sine kataloger.

 

Vinner av quiz er Nic. og Dordis Furu.